Hvorfor samhandling er viktig.

Samhandling er viktig i de fleste deler av arbeidslivet. Samhandling ser jeg på som en oppgave eller aktivitet der flere aktører arbeider sammen mot samme mål. Men er det alltid slik at man samarbeider, eller at man deler arbeidet sitt for å forenkle sin egen eller kollegaers arbeidsmengde? Jeg tror svaret på dette spørsmålet er NEI.

På skoler rundt om i det ganske land er jeg sikker på at det sitter mange lærere, elever og skoleledere som ikke samhandler på en optimal måte. Mange vil nok vegre seg for å dele for eksempel undervisningsopplegg. Hvorfor man vegrer seg for dette er nok individuelt. Noen liker best å arbeide alene, mens andre kanskje føler at de utsetter seg selv for merarbeid, kritikk og vurdering. Noen føler kanskje også at de gir, men aldri får noe tilbake.

For å endre slike holdninger må man endre hele skolekulturen på skolen. Ledelsen er den viktigste kulturskaperen for å skape en felles kulturforståelse ved en skole. Det å endre en skolekultur er ikke lett, den er knyttet til skolens historie og tradisjon. Kulturen beskriver de felles normene, verdiene og forventninger som preger samhandlingen og lærerens praksis på den enkelte skole. Kulturen er ikke nedskrevet, men styrer, begrenser og regulerer arbeidsforholdene på skolen for ledelsen, lærere og elever. Man kan på mange måter si at skolekulturen er virkelighetsoppfatninger i personalet og skolens indre liv.

Jeg vil på mange måter si at samhandlingen i skolen avhenger av skolekulturen på den enkelte skole. I november 2018 var jeg på en skole i Kongsberg som hadde endret skolekulturen på skolen. Dette var et arbeid som ble gjort over mange år, og denne skolen hadde samhandling høyt oppe på sin prioriteringsliste.

Lærerne der var pålagt å dele sine undervisningsopplegg, og ledelsen hadde en strategi om hvordan dette skulle implementeres og gjennomføres i alle deler av skoleorganisasjonen. På denne skolen stod delingskulturen sterkt og rammene rundt denne kulturen var på plass. Skolen hadde utarbeidet en rammeplan på hvordan dette skulle gjennomføres. De hadde leid inn profesjonelle aktører for å kvalitetsikre arbeidet og de hadde investert i digitale hjelpemidler for å effektivisere arbeidet.

Denne skolen samarbeidet på mange plan i organisasjonen. Elvene delte arbeidet sitt med klassen underveis i læringsprosessen. De lastet arbeidet opp på en felles plattform, og her kunne også lærerne gi skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger. Lærerne gav beskjeder, oppgaver og tilbakemeldinger digitalt.

Hver lærer var ansvarlig for undervisningsopplegget i et fag. I dette faget skulle de dele undervisningsopplegg med alle lærerne på teamet. Lærerne mente dette forenklet arbeidet deres, blant annet med at de fikk undervisningsopplegg i alle de andre fagene fra andre lærere. Selvfølgelig måtte dette bearbeides for å få eierskap til undervisningsopplegget. Skoleledelsen lagret alle konfidensielle opplysninger digitalt, publiserte alle beskjeder digitalt og la grunnlaget for at skolen skulle effektiviseres best mulig med de verktøyene de hadde tilgjengelig.

Det jeg mener er mest sentralt når man snakker om samhandling, er at hele skoleorganisasjonen drar i samme retning. Med det mener jeg at alle arbeider mot samme mål, og at alle har en tilhørighet til det skolen samarbeider om er essensielt for å oppnå en god skolekultur. Samarbeidet mellom skole, hjem, elever, lærere, administrasjonen, PPT og FAU( med flere) er svært viktig for å kunne utvikle skolen på en best mulig måte.

Samfunnet i dag er bygget på samarbeid. Alle deler av arbeidsmarkedet, organisasjonslivet og det sosiale livet bærer preg av stor grad av samhandling. På grunn av dette er det viktig at skolen som en læringsarena ruster elevene til å møte dette livet. Elevene må lære seg å samarbeide, dele arbeidet og gi relevante tilbakemeldinger. Samarbeid og samhandling er noe de møter overalt i livet.